Virklighetsopplevelsen er avhengig av informasjon. Forteller ikke media virkligheten, eller ignorerer informasjon, så får du feil grunnlag å bygge virkligheten på. Da oppstår livsløgner. Det er ikke nok med formell ytringsfrihet. Noen må ytre seg om urett.

Nedenfor vil du finne informasjon som media ignorerer. Det er alt fra menneskers fortvilelse til forskning med høy kvalitet og menneskerettighetsdommer mot Norge.

Spørsmålene er: Takler du informasjon som kolliderer med det du er lært (les gjerne: lurt) til å tro. Eller er det tryggest for deg - i motsetning til ofrene - å fornekte problemene?

Følgende skal vi kort gjennomgå:

1. Barnevernet sin falitt er vitenskaplig bevist!

Forskning. Grundig forskning forkaster barnevernet sin nytte.
Logikk. Logiske bevis slår fast barnevernets meningsløshet.

2. Barnevernsovergrepene er rettslig bevist!

Menneskerettigheter. Menneskerettighetsdommer slakter barnevernet.
Vitner. Pårørende og andre som vitner om ødelagte liv.

3. Erfaringene viser at barnevernet skader.

Profesjonelle. Profesjonelle aktører forkaster det meste av barnevernets nytte.
Ofrene. Barnevernsofrene sitter med erfaringer fra ruinerte liv.

4. Hvordan forholder du deg til bevisene?

Å krever mer enn dette for å innse barnevernets falitt er meningsløst. Dette er blant de viktigeste komponenter for menneskelig tenkningen:

Trygghet, empati, erfaring, vitner, logikk, menneskerettigheter og forskning.

Empati. Medmenneskelig innlevelse aksepterer ikke lidelse fra subjektive inngrep.
Trygghet. Ustabile samfunnsinstitusjoner undergraver rettsikkerheten for ditt nærmiljø.

1. Vitenskap og logikk

Forskning

Blant annet Mozon (nå: DinSide) omtaler forskningsrapporten (tydligvis sensurert, trolig av "helsedep." Se link 1 og 2.) om norske barns stadig bedre helse.

"Sist ute" var Forskning.no med en kronikk av leder, fagutvikling, Bufetat Are Karlsen. Virker barnevernet? Der konkluderer han med at det er uetisk med tiltak man ikke vet om virker. Det er jo friskt gjort å innrømme dette om egen etat! (Tenk om legestanden hadde tvunget på folk medisiner de ikke ante virkningen av!)

Hvorfor ropes det da etter stadig mer barnevern?

Selvmord, nød og fordervelse

Det er 8 ganger flere selvmord blant barnevernsbarn. Desto mer i institusjon, desto høyere dødelighet og mer helseproblem. Dette kom frem i 2005 fra et studie gjort av forsker Lars B. Kristofersen på NIBR.

"Systemets" egne, for eksempel Ann-Marit Sæbønes, vil "løse" problemene med mer av det samme. Det betyr økte overføringer til deres særområder. Flere arbeidsplasser innenfor deres "industri".

"Systemets" folk nekter å forholde seg til de vitenskapelige fakta: Man vet ikke hva som er godt nok for barn. Neste gang du hører systemets folk eller avisene utbasunere hvordan barn levevilkår bare må være så vit: Det er myter som blir spredt.

Daly & Wilsons forskning viser at misbruk, mishandling og drap er svært høyt blant ikke-biologiske "foreldre". Forskningen blir totalt ignorert av norske barne"faglige" profesjoner. Med dertil tragiske forhold og framtidsprognoser for barn som blir påprakket de offentlige "løsningene". Tanken bak forskningen var at dyr motarbeider, og til og med dreper, avkom fra andre av samme art. Dette for å sikre egne gener. Spørsmålet var om man fant lignende stemoderlig behandling hos mennesker. Den velkjente, og mange tusen år gamle sannheten, ble vitenskapelig bevist.

Spør du en "barneverner" om vedkommende kjenner forskningen, så vil du innsyn i deres uvitenhet. Presenterer du forskningen for dem, så får du innsyn i deres mangel på vitenskapelig og ærlig tenkning. Hengitt i livsløgner, vil de fornekte forskningen - til barns og familiers store lidelse.

At maktens "endelige løsninger" er sosiale eksperimenter på barn, enses ikke. Makten gjør hva den vil til folket stopper den. For foreldre, og andre nære pårørende, er det psykisk tortur å miste sine barn. I tillegg gir det ofte en livslang sosial stigmatisering. For å sitere en lennsmann i Troms: -Mistenker vi noe være galt for barna, driter vi i foreldrene.

Går det bra med barna til de velferdstaten "driter i"?

Den har lenge vert kjent, forskningen som viser flere dusin ganger flere barnedrap hos ikke-biologiske "foreldre". Dette er sterk indikasjon på faren ved å ta barn bort fra rettmessige foreldre. Hver fosterperson er ikke en drapsfare. Med dramatisk mange drap, kan vi anta dramatiske tall for mishandel, ignorering, sexuelt misbruk etc. Derfor er ikke de vitenskapelige bevisene nedenfor overraskende.

Bohman og Sigvardson mangeårige forskning, en undersøkelse av 600 barn, gjør bildet dramatisk. De dokumenterte at oppvekst i fosterfamilier forverret situasjonen mot de som vokste opp i påstått dårlige familier. Barn fikk det til dels verre. I vår kultur er foreldrenes situasjon uinteressant, selv om lidelse rasjonelt sett er lidelse uansett hvem som rammes.

"Oppfølgeren" til dette var Bo Vinnerljung sin omfattende analysering av internasjonal forskning, inkludert den over, og hans egen forskning. Den vitenskapelige konklusjonen var igjen at vanskligstilte barn får det ikke bedre i fosterhjem. (Kollektivt sett, altså på gruppenivå.). Igjen: Lidelsen påført foreldrene teller ikke.

Det er heller ikke slik at barn eller voksne tar skade av motgang. Et norsk forskningsprosjekt av mange tusen personer viste at 80% av opplevelsen av lykke, skyldes arv. Det betyr selvsagt ikke at mennesker ikke kan bli lykligere gjennom sine valg, eller at de ikke blir ulykkelig av undertrykkelse. Men det viser at miliardsattsinger fra det offentlige, ikke påvirker mennesker mye. Det er langt på vei bortkastet. Mennesket er født med de grunnleggende egenskapene for å lykkes og for å føle lykke. Hvorfor krever da Kari Killén, og andre barnevernsfantaster å komme inn i minst annet hvert hjem?

Allerede nå kan du se hvilket voldsomt sprang det er mellom vitenskapelige fakta og de populære barnevernsmytene som media, politikere, fagbevegelse etc delvis tror på og lærer det norske folk.

"Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner"

Forskningen var gammelt nytt. Under 2. verdenskrig hadde man trolig historiens største barneforflyttning med frivillige omsorgsovertakelser. 70 000 (sytti tusen!) fra Finnland til Sverige. Alt på idéelt grunnlag. Fosterhjemmene fikk ikke penger for å ta seg av barnet. Tross ildsjeler og vakker idealisme, idéen fungerte ikke i praksis.

Også før 40-tallet visste folk dette! I årtusen har stemoderlig behandling vert kjent. Å endre begrep fra "stemor" til "fostermor" kan fordekke, men endrer ikke virkligheten. En fosterperson er en betalt stemor eller stefar. Eldre har hørt sangen om tatergutten. Tross god oppdragelse og omsorg, gikk det dårlig å ikke være hos sine. Folkevett illustrerer gjerne det vitenskapen oppdager.

Norsk bok gjennomgår den internasjonale forskningen

Advokat Sverre Kvilhaug, som praktiserer i Isdalstø i Lindås ved Bergen, har skrevet en svært viktig og nyttig bok:

Atskillelse barn og foreldre

Boken forteller om den moderne forskningen som viser det folk alltid har visst: Barn får det ikke bra borte fra selv fattigslige og svake familier. En tapt slekt kan være det største tap.

Hva er drivkraften bak mer familiesplittelse og kontroll?
Viktigere: HVA ER MOTVEKTEN?!

LO og fellesorganisasjonen for barnevern-
pedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)

LO og FO sine motiver er klare. Det er i medlemmenes interesse å styrke arbeidsplasser. FO er altså en stor pådriver for å bygge ut barnevernet. Ikke fordi de er barnas talsrør. At de er talsrør for medlemmene er så innlysende at det kanskje ikke burde nevnes. Medlemmene vil styrke sin arbeidsplass, barnevernet.

At LOs ledelse - oftest i motsetning til medlemmene - vil styrke den offentlige sektor, kommer i tillegg. Mer barnevern øker den offentlige sektor og statens makt.

Enhver skal ha rett til å organisere seg og fremme egne interesser! Etikken brytes når det fungerer som organisert undertrykkelse av andres rett. I dette tilfellet bl.a barnas rett. Det er konflikt mellom barnas rett og arbeidstakerens interesser. Forskningen har nemlig bevist at mer barnevern og maktbruk mot familiene gjør vondt verre for barna. At det lager helvete for foreldrene er man gal om man trenger bevis for.

Statens størrelse i Norge

I Norge dominerer staten 70-80% av verdiene - som i enkelte kommunistland. Fremmer dette statens interesser eller barnas? Interessene er jo ikke nødvendigvis sammenfallende! Er det i barnas interesse å primært tilhøre staten eller familien? Ser man på årtusener bak oss er idéen med "statseide" barn historiske paranteser. Vi lever i en slik "parantes". Det går ut over barn og familier.

Ideologi

I gammel kommunistisk ideologi er det ofte negative holdninger til familien. De verste avvikerne ser på familien som en "borgerlig konstruksjon". Paralleller kan finnes hos feminister, samt ideologier som var intellektuelt "in" før midten av forrige århundre - ideologier som skapte 68-bevegelsen.

Ideologier som favoriserer staten har sin mest ekstreme ytterlighet i nazismen. Under nazismen fødte man barn til staten. Imidlertid hevdet også sosialisten Oluf Palme: -Barna tilhører staten.

Hvordan skal det offentlige granske hvordan det går med "staten sine barn". Det kan ikke skje uten å gå inn på familiens doméne. For dette behøver maktmenneskene argumentasjon.

Kari Killén - leverandør av argumenter

Kari Killén har en unik posisjon i barnevernsindustrien. På bakgrunn av en svært liten forskningsgruppe (17 personer mot f.eks 600 barn hos Bohman & Sigvardsson) er hun gjort til en guru i barne"faglige" kretser. Åsaken er innlysende: Hun har vert for mest mulig statlig makt i familiene i en 40-års periode hvor mest mulig statlig makt har vert "in". Ideologi gjør ofte folk dogmatiske, noen ganger nærmest fundamentalistiske. Da kan livsløgnene undertrykke kunnskapen.

Kari Killéns "forskning" sier at 1 av 4 barn trenger det offentliges hjelp mot trauma. Hver andre barnefamilie med to barn trenger i følge dette psykisk helsehjelp fra det offentlige. Da er det over 90% sjanse for at hver stor familie som ikke søker psykisk hjelp, driver med omsorgsvikt!

Hvor mange barn var det i din familie? Var dere mer enn tre barn, og ikke søkte hjelp, er sjansen størst for at dere drev omsorgsvikt.

Skal slike galne forskere få sette sitt stempel på Norge? I dag gjør de det...

Den kjente psykologen Magne Raundalen har tilsvarende ideologi og vil realiteten vil avskaffe retten til privatliv. Godhetens totalitære tyranni, blir det kalt i en leder. I en orginal gjennomgang av hva det såkalte barneombudet, Reidar Hjermann, mener, finner vi samme galskapen.

Storebror ser barna dine

At staten skal ha full tilgang til barna "sine", kan ikke annet enn å skape en familieovervåking som i historien aldri har hatt sin like. Ved hjelp av den usanne retorikken rundt "barnas beste" og drit-i-foreldrene-holdningene, så kan skolen, helsestasjoner, barnevern, ppt etc samle familieopplysninger som aldri før.

Samtidig som folk gjerne sier "Nei takk!" til overvåking, har politikerne ført overvåkingen inn skjult bak pene ord om omsorg, barns beste. For ikke å snakke om de negative holdningene til familien og fedre spesielt, som er "in".

Media

I media stemmer trolig 95% av journalistene på parti som ikke vil minske barnevernet. (Mulgvis stemmer 3% FrP). Over 70% vil øke barnevernet (tradisjonelt røde). Nå har imidlertid også Høyre gått helt av skinnene og bruker mediaeffekten det såkalte barnevernet er, for alt det er verd, og roper mer etter mer penger til barnevernet, enn noen.

MOTVEKTEN MANGLER!!

Motvekten er stort sett bare utskjelte internettsider som BarnasRett.no. Fremskrittspartiet er "passivt negative" til mye barnevernsmakt. Venstre går ikke lengre enn til noen pene ord om frihet overfor byråkrater. Familiene står i praksis alene mot et enormt maktaparat.- eller noen ganger sammen med en puslete advokat som ofte tjener seg rik på barnevernsoppdrag. Det går ikke bra!

Barnevernets mektige forkjempere lurer folk
- politikere og aviser skriker etter mer barnevern

Aftenposten og Karita Bekkemellem
- Jeg er barneminister. Barnevernet er den viktigste jobben jeg skal ta tak i i departementet. Jeg vil løfte hver stein for å få på plass et godt barnevern i Norge. Tiden er overmoden for det.

Dr. Scient. Åge Simonsen

Det har gått så langt at dr. Scient. Åge Simonsen spør: Må barna vernes mot barnevernet?

HVA DA MED FORELDRENE?!

Som vi allerede har vert inne på. Foreldrene bryr man seg ikke om. Enda mindre besteforeldre, tanter, onkler, søskanbarna og slektens miljø.

Ingen må tro at "bare" foreldre og barn er lidende. Søskenbarn som mister sine kan gråte og leve i frykt for selv å bli tatt. Besteforeldre gråter og opplever at framtiden de skapte rives i stykker. Barnevernet agerer naturstridig.

Enkel logikk og enklere matematikk

Noen enkle tall punkterer myten eller barnevernshysteriet

La oss utfordre barnefjernsfantastene med enkle fakta før vi går videre til rettslige bevis.

Fakta 1: 6 personer. På gruppenivå fikk barna det verre i følge forskningen. Forenklet kan man da si at om 10 barn blir tatt av barnevernet får minst 6 det verre. (I virkligheten er det verre...)

Fakta 2: 20 personer. 10 barn har gjerne 20 foreldre som får det verre.

Fakta 3: 50 personer. Avgjørelsen innvolverer lidelse hos fremst besteforeldre, men også andre slektninger og venner involveres. Barn har gjerne 4 besteforeldre. Barna har venner og søskenbarn. Etc. For å ikke frustrere barnevernsfantastene setter vi tallet til 5. 5 for hvert av de 10 barna blir 50.

Da får vi:

6 barn + (10 * 2 foreldre) + (10 * 5 andre innvolverte) = 76 personer som får det verre.

4 barn som ikke fikk det markant bedre.

Samfunnet bruker milliarder av kroner årlig på barne"vern", samt på psykiatri, somatiske lidelser hos utslitte barn, foreldre, besteforeldre og andre som ble overkjørt av "vernerne". Kun for at 1 muligens skal få det bedre og nesten 20 få det verre. Selv om det er unødvendig å si, vil jeg for ordens skyld påpeke hvilket vanvittig sløseri det er å bruke skattebetalernes penger til å gjøre det verre for folk.

Dette er "velferdstaten" og demokratiet på sitt mest irrasjonelle. Det er kultur på sitt verste. Hva kan man kalle det, annet enn et overgrep mot folket? Blant disse finnes det individuelle skjebner som er helt groteske med alt fra selvmord til sexmisbrukte barn i institusjoner.

Tenk om sykehusene skulle begynne å plukke ut nyrer fra dusinvis av mennesker for om mulig bedre livet til en håndfull favoritt-mennesker. Barnevernet skader en mengde i "hellig krig" mot barns påståtte lidelser uten å kunne vise at de lykkes. Tvert imot! Og, ingen stilles til ansvar.

Logikken som setter spikeren i kista

--> "I en deduktiv slutning tar man utgangspunkt i to (eller flere) premisser. Det utsagnet man kommer frem til kalles en konklusjon. Et eksempel på en slik slutning er følgende: «Siden alle mennesker er dødelige og Sokrates er et menneske, er Sokrates dødelig». Et slikt resonnement kalles en syllogisme." (Vegard Martinsen / filosofi.no)

Syllogismen under tar utgangspunkt i de vitenskapelige fakta lengre opp, og tallene rett ovenfor.

Premiss 1: Det er meningsløst å overta en jobb for å gjøre den dårligere.
Premiss 2: Såkalt barnevern gjør jobben dårligere enn påstått dårlige foreldre.
Konklusjon: Det såkalte barnevernet er meningsløst. (På gruppenivå.)

Premiss 1: Maktbruk uten å bedre folks liv er overgrep i de fleste ideologier.
Premiss 2: Såkalte barnevern tar makt over mennesker uten å bedre deres liv.
Konklusjon: Det såkalt barnevernet er overgriper ut fra de fleste ideologier.

Premiss 1: Vi er personlig ansvarlige for våre handlinger.
Premiss 2: Barne"verns"arbeideren deltar i overgrep.
Konklusjon: Barneverneren er personlig ansvarlig for overgrep.

Premiss 1: Den som deltar i overgrep er en overgriper.
Premiss 2: Barne"verns"arbeiderne deltar i overgrep.
Konklusjon: Barnevernsarbeiderne er overgripere.

Skulle noen i rettslig sammenhang mene dette er harde ord, så vil jeg minne dem at også de er underlagt logikkens lover. Prøv å komme fra dette uten virklighetsflykt eller irrasjonelle argumenter.

2. Dømt for brudd på menneskerettighetene

Menneskerettigheter

De fleste har hørt om "den nordiske modellen". Norge, Sverrige og Danmark er svært like med hensyn til "velferdsmodell". Når det gjelder såkalt barnevern er det ingen viktige prinsippielle forskjeller.

Siv Westerberg er en jurist som har fått Sverige dømt syv ganger for brudd på menneskerettighetene. For det meste i saker som relaterer til såkalt barnevern.

Fra Norge kjenner vi godt Adele-saken.

Kort sakt: Det er et uomtvistelig faktum at de nordiske velferdstater bryter menneskerettighetene i barnevernsaker .

Det er derfor FN kritiserer Norge. I september 2005 la FNs Komité for barns rettigheter fram en rapport (dok. nr. CRC/C/15/Add.263) med en rekke anbefalinger til den norske staten angående barnevernet - anbefalinger som helt sikkert vil bedre situasjonen. Dette ignoreres av makten og av pressen. (Se også pkt 80 i dette - CRC/C/58 - FN-dokumentet.)

Psykologen Magne Raundalen krever dramatiske samfunnsendringer som ikke tillates av den europeiske menneskerettighetkonvensjon artikkel 8.

Det såkalte barneombudet går kraftig ut mot ytringsfriheten, den mest grunnleggende menneskerettighet.

En liten bit av årsaksammenhangen kan man lese om i Joar Tranøys rapport om sakkyndige utredninger i barnevernssaker for Nordisk Samarbeidsråd for kriminologi - Universitetet i Stockholm.

I tillegg kommer at psykologi og sosiologi er såkalte "myke" vitenskaper. Holdningene endrer seg raskt når det ikke ligger objektive fakta bak. Du finner mer om subjektiviteten i psykologien i Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre av dr. scient Åge Simonsen.

Tross subjektivitet, manglende utdanning innen kildekritikk, lav utdannelse hos barnevernspedagoger med dertil forståelse - rettsvesenet behandler barnevernets synsinger som sannheten. Psykologenes manglende kildekritikk og det faktum at den ene psykolograpporten slår ihjel den andre, blir ignorert av rettsvesenet.

I saken mot Svanhild Jensen kom dette klart fram for alle. Intelligenstester varierte fra meningsløse 78 til 95. 78 er meningsløst å påstå da Svanhild Jensen hadde klart normal skole med karakterer som umuliggjorde en IQ på 78. Likevel kunne en anerkjent psykolog hevde slikt vås. Dette var bare et av mange områder psykologene var uenige. Den offentlige psykologen fikk sin vilje på bekostning av de som var leid inn. At vitner i mengder, ja, folket på den lille plassen forkastet barnevernets vås, betydde ikke noe i retten. Den offentlige part var "Sannhteten". Denne ekstreme favorisering av den offentlige part er nødvendigvis amoralsk og en forkastelse av rettsikkerheten.

Vitner

Som det går fram av "Svanhild-saken" så er hele gjennomsiktige lokalsamfunn vitner til overgrepene. Det burde jo holde for å vekke opinionen!

Tross dette kan det offentlige ulovlig også behandle hele slekten til Svanhild som uegnet for barn. Det finnes åpenbart ingen rasjonell begrunnelse for å beskylde hele slekten til Svanhild Jensen for å være skadelig for barn?

En parallell til dette finner vi i Vindafjord-saken hvor det er filmet at det såkalte barnevernet hentet gråtende barn ved hjelp av politimakt. Deretter sørget barne"vernet" for at store deler av slekten fikk besøksforbud. Som om de skulle være farlige mennesker. Som vanlig forsøkte barne"vernet" å stoppe ytringsfriheten, og anmelte videoene (lenken). Videoene inneholder bilder av barn, barnevernsansatte og lensmenn. Anmeldelsen ble henlagt.

I en autoritetstro stat som Norge kan uretten tåles . Få reiser seg i moralsk forakt overfor ugjerningene, og sier nok er nok.

Dette skyldes ikke minst at pressen er svært myndighetstro og forsvarer maktens avgjørelser. Hvor ofte finner man at media ikke siterer politi, rettsvesen eller barnevernet som sannheten selv. Det er svært populært å kritisere politikere, spesielt på høyresiden av politikken. Det holder imidlertid ikke. Lovgiverne (Storting) skal kritiseres like mye. De setter jo rammene for politikere og rettsvesen. Ikke minst skal rettsavgjørelser analyseres, kritiseres og slaktes av pressen. Her er den norske presse mildt sagt tam! Det meste man finner er kun referater av enkelte hendelsesforløp.

At dette gjelder barnevernet især, kan forklares med at journalistene stemmer primært på parti som vil ha mer barnevern. De motarbeider nødig sine politiske ståsted. Som en motvekt, for å skape mer objektivitet og få fram virkligheten, er internett fantastisk.

Autoritetstroen kan illustreres med lokalavisen Helgeland Arbeiderblad. Etter artikler med ren barnevernspropagande helt uten motpartenes korrigering forklarte de ensidigheten med at de måtte ha tilforlatelige kilder. Disse offentlige personene var altså automatisk tilforlatelige og motparten uinteresant. Man får ikke rettsikkerhet eller objektivitet med slike holdninger. Media fungerer ikke som "den fjerde statsmakt" om den ikke har en korrigerende funksjon overfor makten. Det holder ikke å referere...

3. Den bitre erfaring

Profesjonelle

Redelige advokater, sosionomer, politikere og andre som har fått innsyn i galskapen reiser seg mot det, men blir tystet ned eller forkastet av presse og politisk korrekthet. Et og annet rop når overflaten.

Nina Elin Hauge viser til dramatiske tall : Menneskerettighetsjuristen Siv Westerberg hevder 90% av omsorgsovertakelsene er ren forfølgelse av foreldre. Advokat Sverre Kvilhaug har anslått at det er 80% i Norge.

Dr. Scient. Åge Simonsen skriver at erfarne advokater anslår at kun 10-20% (se håndbokens etterord ) av omsorgsovertakelser har basis i reell beskyttelse av barn.

Advokat Venil Thiis har gått til frontalangrep på det såkalte barnevernet. Advokat Sverre Kvilhaug angriper bl.a rettsikkerheten i barnevernsaker. I tillegg finnes det en mengde advokater som har stilt seg kritisk til barnevernet. Fra kjente og moderate Christian Wiig til en mengde mer eller mindre ukjente. Helt uten nytte. Det norske folk bryr seg ikke om rettsløsheten og overgrepene. De har ikke helt det samme forholdet til makten, rettsystemet og pressen som muslimer har til Allah, profeten og Koranen. Imidlertid lovprises staten, rettsvesenet opphøyes og pressen holdes for sannheten... Autoritetstroen er i verdenstoppen.

Politikere som reagerer har variert fra John Alvheim og tamme venstrefolk som pent sier "jo, de har jo litt mye makt...", til De Grønne og en og annen venstreradikaler.

De drukner imidlertid i en presse hvor nevnte over 70% av journalister stemmer på parti som blindt vil øke det såkalte barnevernet. De burde vert villige til å gå i dybden og avsløre mytene og løgnene. De sviker sin jobb som informasjonsbærere. De kritiserer nødig den politiske fløyen som lover mest penger...

Ofrene

"Ropet i skogen får aldri svar." Det opplever de fleste barnevernsoffer som skriver-, ringer til eller oppsøker pressen eller samfunnets maktmennesker. De truer det såkalte barnevernet: - Slutter dere ikke å plage oss, går vi til pressen, anmelder dere, kontakter fylkesmannen, skriver til politikerne. I skogen av presse og i jungelen av autoriteter får de få svar og nesten ingen hjelp. Nesten ingen taler deres sak.

Barnefjernerne vet at deres offer er stemplet som upålitlige, useriøse, hensynsløse etc med det samme påstått barnevern la seg etter dem.

Vil man møte mobbens kyniske holdninger, er det bare å skrive på VGD at du er barnevernsoffer og har fått ødelagt ditt liv.

Noen få har resursene til å bryte igjennom muren av taushet. Du finner noen av disse på BarnasRett.no, Redd Barna Våre og andre steder.

Et av de mange ofrene var Sigbjørn. 15 år gammel tok han sitt liv. Historien finner du her .

- Jeg gråt bitterlig da jeg så i lokalavisa hvordan hun gjorde ende på hele sin lidelse, skriver en annen etter den tragiske avslutningen på et liv.

4. Hva gjør du?

Empati

Innlevelse og medfølelse er noen av de fineste egenskaper hos mennesker. I velferdstaten lærer man imidlertid at foreldre som får barnevernet på nakken, skal man drite i, forakte, mistenkliggjøre, håne, forkaste. Bare spør hvordan barnevernsoffer opplever sine liv.

For noen blir dette for tøft. De tar sine egne liv.

Trygghet

Når barnevernets fremste ideolog, Kari Killen vil drive med terapi i hver andre hjem - hvor trygt er det for deg, dine nærmeste, naboer etc. Det store flertallet av dere driver jo med omsorgsvikt som ikke blander psykologer, terapeuter, barnevern og barnepsykiatere inn i deres liv.

Er det dette samfunnet vi vil ha?

Gjør noe med de kulturelle overgrep!

Resurser mot barnevernsovergrep

Signer oppropet mot det såkalte barnevernet!
Du kan gjøre noe!

Redd Barna Våre
Diskusjonsforum, blogger og annet for barnevernsoffer og de som støtter dem.

BarnasRett.no
Resurssenter mot barnevernet. Lenker, fagartikler, gjestebok

Søk etter saker og artikler relatert til barne"vernets" overgrep

BarnasRett.no

Redd Barna Våre

Nordiska Kommittén för Mänskliga Rättigheter
- NKMR - För skydd av Familjers rättigheter i de nordiska länderna

Fortell om denne siden. Trykk her for å sende e-post.

Siden som for alltid endrer rasjonelle menneskers tenkning om barnevernet

Blogger mot barnevernsovergrep

Litteratur

Diverse

Takler Du virkligheten?!